Matsvinn og Bærekraft
Who: Matsentralen Vestland
What: Skoleprosjekt om bærekraft og matsvinn i Vestland
Ojj, er det sant at all denne maten her skulle blitt kastet?
Dette er utsagn vi ofte hører fra elevers munn, etter at de har vært på omvisning på våre lagre på Matsentralen. Hver dag, gjennom hele skoleåret tilbyr vi elever på 6., 9.trinn samt videregående skole å delta på vår bærekraftsamling. Dette er blitt et veldig populært tilbud, og allerede i starten av høstsemesteret i år var hele skoleåret fulltegnet. Med vår bærekraftsamling når vi ut til nærmere 5000 elever i året, fordelt på over 100 skoler. Ryktet om skoleprosjektet sprer seg fra lærer til lærer og skole til skole, noe vi synes er utrolig gøy.
Bærekraftig utvikling er et tema som inngår i alle fag i skolen, samtidig som det er et av de tre kjerneelementene i den nye læreplanen. Vi hører lærerne selv si at deres egen kompetanse om tematikken ikke strekker helt til, og at det derfor er så bra at vi kan hjelpe de med å dekke flere av målene i læreplanen. Et besøk til Matsentralen gir elevene kunnskap om flere spennende og viktige temaer innenfor bærekraftig utvikling. Etter en halv skoledag på Matsentralen (eller besøk på skoler for de som har lang reisevei) får elevene med seg kunnskap om temaer som omhandler:
- Matsvinn
- Gode tips for å bli matredder
- Forbruk og overforbruk
- Fattigdom
- Klesindustrien
- Bærekraftig tallerken
“Vi har jo alle kastet mat!”
Hender strekkes i været, under hele foredraget - Alle vil si noe! Vi merker at disse temaene virkelig engasjerer elevene - “Vi har jo alle kastet mat”! Målet vårt er å legge opp undervisningen/formidlingen på en måte som når inn hos den enkelte - Det skal være relevant og nyttig. Vi bruker konkrete eksempler, visualiserer med elevene, stiller spørsmål til diskusjon, har quiz for å repetere, og forsøker å gjøre et avansert tema så enkelt som mulig å “fordøye” for elevene.
Vi ønsker at de skal få lyst til å ta i bruk tipsene og verktøyene de får, for å selv ta gode og bærekraftige valg i sine hverdager. Flere blir også utfordret, da det også handler om å endre noen vaner (for å leve mer i takt med kloden og kroppen). Her får vi mange spennende diskusjoner med elevene.
- Hæ, bør vi ikke spise rødt kjøtt hver dag?
- Ojj, kaster vi så mange brød hver dag?
- Hææ, skulle den sjokoladen vært kastet, fordi den inneholdt litt for lite sukker?
- What, har vi seriøst SÅ mange klesplagg hver i snitt i skapene våre? Det kan umulig være sant.
Fra hode til handling
Bærekraftsamlingen består av to deler, da vi ser verdien av dybdelæring: Fra hode til handling. Først få kunnskapen og forstå hvorfor matsvinn er et problem (del 1), og deretter bruke kunnskapen i praksis på kjøkkenet, med egne hender. Melder klassen seg på både del 1 og del 2, kaller vi det for “Full pakke”. Alternativet “Full pakke” er det mest populære tilbudet vårt, og virkelig noe både elever og lærere setter utrolig stor pris på. Det er også veldig fint å få møte elevene igjen (etter et besøk hos oss på Matsentralen først), noen dager senere på deres skole til matlaging.
Del 2: “Matredding i praksis” foregår på den enkeltes skoles skolekjøkken, med klassene som har deltatt på bærekraftsamlingen del 1 (Foredrag og omvisning). Her starter vi med en quiz for å repetere teorien, og det er overraskende mye de husker etter besøket hos
Matsentralen. Etter på går vi igjennom alle rettene vi skal lage, og dette er retter basert på råvarer vi ikke alltid vet hvordan vi kan redde og bruke opp. Brune bananer trylles om til søte bananvafler og grønn monster smoothie med rester av spinat. Tørre brød lures inn i scones, og vi lager krutonger og churros, for å nevne noe. Totalt lager vi 10 ulike retter på en kjøkkenøkt.
Skal vi lage 10 retter idag???
Elevene sitter med store øyne når jeg forteller om alle rettene vi skal lage, men da pleier jeg å si at: -”Ingen her skal lage alle disse rettene ALENE, det hadde vi ikke klart idag. Men SAMMEN kan vi få til mye. Akkurat som med bærekraftsmålene: Ingen kan redde verden alene, men sammen kan vi få til veldig mye!”. Så her får elevene også lære hvor viktig samarbeid er for å nå målene.
Alle 10 rettene blir laget, og vi koser oss til slutt sammen med et stort matredderkoldbord. Her får elevene forsyne seg med både forrett, hovedretter og desserter. Og det gøyeste med disse øktene er å se stoltheten til elevene, og mestringsfølelsen de får over å ha klart å lage så mye godt. Det er som regel ikke en smule igjen etter måltidet. De elsker det, også de mest skeptiske og kresne elevene tørr som oftest å smake. Og ja; Det er lov å ikke like alt, men vi oppfordrer alltid til å smake (fordi smaksløkene er under utvikling, og plutselig liker man noe man ikke trudde man likte).
- Jeg har aldri likt tomatsuppe, men DENNE tomatsuppen var sinnsyk god (Elev, 6.trinn).
- Den smoothien hadde en rar farge, men fy-søren så god den var. (Elev, 6.trinn). - Kan jeg få med rester hjem til mamma og pappa, så de kan smake hvor godt det var. (Elev 6.trinn).
- Jeg liker egentlig ikke fisk, men jeg elsket denne laksetacoen…Kan jeg ta en til?! (Elev, 6.trinn).
En meningfull og givende oppgave
Det er utrolig gøy, givende og meningsfylt å få jobbe med dette skoleprosjektet. Å oppleve at budskapet når inn hos elevene, er stort. Og temaene vi snakker om rommer stort; fra å snakke om overflod på den ene siden av samfunnet til fattigdommen på den andre siden.
Det er spesielt å se hvordan de sitter helt stille i klasserommet når vi snakker om fattigdomsproblematikken i Norge. De blir helt alvorlige, og vi merker at dette er noe som rører dem. Vi har opplevd blanke øyne når vi forteller at vi ukentlig deler ut bursdagskasser til barn som ikke har råd til å feire bursdagen sin. - “Det kunne vært en av oss. Men det er vanskelig å se hvem som er fattige i Norge. Man vil jo skjule det så godt man kan”. Det blir stille igjen når vi forteller at vanlige barnefamilier er den største gruppen vi deler ut mat til fra Matsentralen. Det gjør inntrykk å høre.
Det er mye vi kunne skrevet om disse samlingene, for det er mange fine fortellinger som kommer frem i møte med elevene. Lærerne uttaler at disse bærekraftsamlingene burde vært obligatoriske i skolen, og tilbakemeldingene vi får er bare positive.
Det er utrolig gøy at det er fullbooket, fordi det viser at kunnskap om tematikken er noe som er etterlengtet og ønsket i skolene.
Takk til dere i Grieg Foundation som gjør det mulig å påvirke så mange elever hver dag, til gode handlinger for kloden vår.
Les mer om prosjektet her.