Motivasjon er ferskvare
Who: ROS (Rådgivning om Spiseforstyrrelser)
What: Et intervju med rådgiver i ROS
Våren 2024 mottok Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) 4 millioner fra Grieg Foundation for å styrke vårt rådgivningstilbud. Midlene sikrer at ROS kan drifte og videreutvikle alle våre digitale veiledningstilbud for barn, unge og deres pårørende. Som rådgiver i ROS møter Nikolai Hannevik Nordlid brukere i alle aldre, og blir daglig minnet på hvor mye rådgivningstjenesten betyr for personer som har et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt.
Hva er din faglige bakgrunn?
– Min faglige bakgrunn er som barnevernspedagog, og jeg har videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Jeg har jobbet over 5 år på akutt barnevernsinstitusjon hvor jeg var borti sammensatte problemer innen psykisk uhelse og deriblant spiseforstyrrelser.
Hva er din motivasjon for å jobbe som rådgiver i ROS?
– Jeg ville jobbe et sted hvor brukerne oppsøkte tjenesten frivillig. Jeg har jobbet en del med tvang på institusjon. Det å jobbe med lavterskeltilbud og samtaler syntes jeg virket veldig spennende og hadde lyst til å gjøre mer av. I tillegg har jeg en nær venn som har vært syk lenge med en spiseforstyrrelse, så det har jo vært en stor motivasjon til å tilegne meg enda mer kunnskap på temaet. Jeg opplever det som viktig å kunne se tidlige tegn og vite hva man kan gjøre med det.
Hva er det mest givende med jobben?
- Det mest givende med jobben er å se utviklingen til brukeren. Fra syk til frisk, eller på vei til å bli frisk. Det er veldig givende å følge mennesker og se utviklingen over en lengre tidsperiode. At det går an å bli bedre og faktisk frisk av en spiseforstyrrelse!
Hvilke utfordringer møter du i din jobb?
– Noen kommer hit på eget initiativ. Noen har blitt sendt hit av pårørende. Jeg møter alle slags mennesker i jobben min. Det er veldig forskjellig hvilket utgangspunkt brukerne har. Motivasjonen er individuell, og hva som gjør at brukeren opplever mestring og bedring er også helt individuelt. Det kan være utfordrende. Ambivalens hos brukeren kan være en stor utfordring også. Som rådgiver da kan jeg kjenne på at jeg gjør feil, at jeg ikke gjør rett med brukeren. At det kan føles som at tilbudet ikke er tilstrekkelig. En utfordring kan også være at brukeren slutter å dukke opp til timene og man ikke får tak i de, spesielt om det er en jeg er spesielt bekymret for. Hvorfor slutter de å komme? Er det for mye, for lite? Kjenner de ikke på nok bedring?
Motivasjon er ferskvare, så å kunne ta inn brukeren snarlig etter hen har kontaktet oss er ofte helt avgjørende. Ikke tre måneder eller et halvt år senere. Som ventelistene noen ganger strekker seg til. Da kan man ha mistet motivasjonen eller blitt mye sykere, slik at det er mer krevende å ta tak i det.
Hvilke egenskaper er viktige for en som er rådgiver i ROS?
- Det er lett å bli veldig klisjé, men det er å være et medmenneske. Så tenker jeg at dette er ting som folk har slitt med lenge, så det å ha tålmodighet, at man skjønner at man ikke kan fikse alt med en gang, men at det er en prosess. Man kan ikke hjelpe noen ved å si at dette er en prosess som tar tid, hvis man har dårlig tid selv. Det å kunne vise varme, støtte og trygghet, og normalisere det som er vanskelig – det er viktig. Å ha hjerte for folk er den aller viktigste egenskap. Teknikker, samtaleverktøy, etc. kan man alltids lære seg. Men det at det gir en selv en god følelse å hjelpe andre, er viktig for de som skal være rådgivere.
Hvordan skaper du et trygt rom for brukeren, for å snakke om det som er vanskelig?
– Jeg forsøker å bruke god tid på å normalisere at de utfordringene som folk har er vanlige. Jeg prøver å fjerne skam og dårlig samvittighet og de tingene der, men det er utfordrende. Men noe som jeg har kjent på i det siste som er viktig er å fjerne spiseforstyrrelsen fra de som menneske. De er ikke spiseforstyrrelsen sin. For det er det mange som går og føler. Det er en sykdom, og en sykdom de kan bli kvitt. Det er også mange som er redd for at de tar plassen til noen som trenger den mer enn dem selv. Da bruker jeg tid på å forklare at det er helt normalt å kjenne på, men det er ikke tilfelle; Alle som kjenner at de har nok behov for å komme her, har mer enn nok grunn til å komme til ROS og snakke om det. Jeg bruker tid på at de ikke skal føle at de ikke burde være her av andre grunner enn at de føler seg frisk og klarer seg selv.
Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra brukere på betydningen av samtaler?
– Min første bruker har satt veldig dype spor. Det var en voksen mann som utviklet spiseforstyrrelser i voksen alder, hvor vi fikk veldig mye til sammen. Han var redd for å si at han følte seg såpass frisk at han mente han ikke trengte å gå her lenger. Brukeren var redd jeg skulle ta det personlig at han ikke ville se meg mer. Da sa jeg at jeg tvert imot ble veldig glad, for det er det som er målet. Vi hadde det mye kjekt sammen i samtalene, til tross for at det er mye alvorlig. Det er alltid en sorg å slippe noen fri som man har fått et godt forhold til, men det overskygger ikke den gode følelsen av å bidra til at noen har fått tilbake gleden igjen i livet sitt, og har fått det så mye bedre.
Han fortalte at han ga masse støtte til forskjellige organisasjoner og nå skulle han avslutte alle de og gi alt til ROS istedenfor. Så det var jo veldig, veldig kjekt. Når vi skulle avslutte den timen, så inviterte jeg til en klem, og det er en av de beste klemmene jeg har fått i hele mitt liv. I mangel på et bedre ord var han en ordentlig «mannemann», og han var veldig glad for den klemmen også.
Les mer om prosjektet her.
Related stories
STORIES FROM OUR PRIORITY AREAS
All · Children & youth · Music & culture · Health & research · Climate action · Social impact investment
